Hvor skadelig er tobakksrøyk?

Hvorfor er tobakk så skadelig?

Tobakk har vært brukt i flere hundre år, men det er først i de siste tiårene at vitenskapen har avslørt hvor skadelig det egentlig er. I dag vet vi at tobakksbruk er en av de største årsakene til sykdom og død verden over, og det er mange grunner til dette. Fra kreft til hjerte- og lungesykdommer, tobakkens effekter er omfattende og alvorlige. I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på hvorfor tobakk er så skadelig, hvilke sykdommer det kan føre til, og hvordan avhengighet gjør det vanskelig å slutte.

Hva inneholder tobakk?

Tobakk er laget av bladene fra tobakksplanten, som naturlig inneholder nikotin. Når tobakk brennes og inhaleres, frigjøres en rekke farlige kjemikalier. Tobakksrøyk inneholder over 7000 kjemikalier, hvorav minst 70 er kreftfremkallende. Disse kjemikaliene inkluderer:

 

• Tjære: Tjære er en tykk, mørk væske som dannes når tobakk brenner. Når den inhaleres, legger den seg i lungene og bidrar til utviklingen av kreft.
• Kullmonoksid: Dette er en gass som hindrer blodet i å transportere oksygen effektivt rundt i kroppen. Dette kan føre til problemer med hjerte og sirkulasjonssystemet.
• Bly, arsen og ammoniakk: Dette er blant de giftige kjemikaliene som finnes i sigarettrøyk. De kan føre til alvorlige helseproblemer over tid.

Tobakkens effekter på kroppen

1. Lungesykdommer Tobakksrøyk skader lungene på flere måter. For det første irriterer og inflammerer den luftveiene, noe som fører til kronisk hoste og kortpustethet. Langvarig røyking kan føre til alvorlige lungesykdommer som:

• KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom): Dette er en progressiv sykdom som gjør det stadig vanskeligere å puste. Den inkluderer tilstander som emfysem og kronisk bronkitt, der lungene gradvis mister sin evne til å ta opp oksygen.
• Lungekreft: Dette er en av de mest dødelige kreftformene, og røyking er den største risikofaktoren. Omtrent 85 % av alle tilfeller av lungekreft skyldes røyking.

2. Hjerte- og karsykdommer Røyking er en stor risikofaktor for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Kjemikalier i sigaretter fører til at blodårene trekker seg sammen, noe som øker blodtrykket og gjør det vanskeligere for hjertet å pumpe blod. Dette kan over tid skade blodårene, noe som fører til åreforkalkning (aterosklerose), som kan resultere i hjerteinfarkt eller hjerneslag.
3. Kreft I tillegg til lungekreft, kan røyking føre til en rekke andre kreftformer. Blant annet øker det risikoen for kreft i munnen, halsen, spiserøret, bukspyttkjertelen, magen, nyrene, blæren og livmorhalsen. Tobakkskader påvirker mange deler av kroppen, fordi de skadelige stoffene i røyk kan reise gjennom blodet og nå nesten alle organer.
4. Effekter på reproduksjonssystemet Hos kvinner kan røyking redusere fertiliteten og føre til komplikasjoner under graviditet, som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og økt risiko for spontanabort. Hos menn kan røyking påvirke sædkvaliteten, redusere testosteronnivåene og føre til ereksjonsproblemer.
5. Effekter på immunsystemet Røyking svekker immunsystemet, noe som gjør det vanskeligere for kroppen å bekjempe infeksjoner. Røykere er mer utsatt for luftveisinfeksjoner som lungebetennelse og bronkitt, og de har generelt dårligere helse. Kroppen deres tar lengre tid å komme seg etter sykdommer og skader, og sårheling kan bli forsinket på grunn av dårlig blodsirkulasjon.

Hvorfor er sigaretter så avhengighetsskapende?

Nikotin er en svært avhengighetsskapende substans. Når du røyker en sigarett, tar det bare noen få sekunder før nikotinen når hjernen, hvor den utløser frigjøringen av dopamin, et “belønningshormon” som gir en følelse av glede og tilfredshet. Dette fører til en følelse av velvære som mange røykere ønsker å oppleve igjen og igjen. Over tid blir hjernen vant til denne effekten, og røykeren trenger mer nikotin for å oppnå samme følelse – dette kalles toleranse. Nikotinavhengighet er både fysisk og psykologisk. Den fysiske avhengigheten oppstår fordi hjernen blir avhengig av dopaminfrigjøringen nikotin forårsaker, mens den psykologiske avhengigheten utvikler seg fordi røyking ofte er knyttet til vaner og rutiner, som for eksempel å ta en sigarett med morgenkaffen eller etter et måltid. Nikotin i seg selv er ikke beregnet som en skadelig substans på samme måte som selv tobakken.

Passiv røyking: skade på andre

Det er ikke bare røykeren som blir skadet av tobakksrøyking – også de rundt dem blir utsatt for risiko. Passiv røyking, som oppstår når ikke-røykere inhalerer røyken fra andre, er også farlig. Passiv røyking har vært knyttet til mange av de samme sykdommene som rammer røykere, inkludert lungekreft, hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer. Barn som vokser opp i hjem der det røykes, har større risiko for å utvikle astma, luftveisinfeksjoner og øreinfeksjoner.

Hva skjer når man slutter å røyke?

Å slutte å røyke er en av de beste tingene man kan gjøre for helsen, uansett alder. Kroppen begynner å reparere seg selv nesten umiddelbart etter at man har sluttet. Innen 20 minutter etter den siste sigaretten begynner blodtrykket og pulsen å normalisere seg. Innen 24 timer begynner nivåene av karbonmonoksid i blodet å falle, og innen en uke er luktesansen og smakssansen forbedret. Over tid vil risikoen for mange røykerelaterte sykdommer synke betraktelig, selv om noen skader ikke kan reverseres, spesielt hvis røyking har pågått i mange år.

Konklusjon

Tobakk er ekstremt skadelig for helsen, både for røykere og de rundt dem. Det kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, fra kreft til hjerte- og lungesykdommer. Nikotinavhengighet gjør det vanskelig for mange å slutte, men fordelene ved røykeslutt er enorme, og det er aldri for sent å stumpe røyken. Helsemyndigheter over hele verden fortsetter å jobbe for å redusere tobakksbruk gjennom opplysningskampanjer, høyere avgifter på tobakk og røykeforbud på offentlige steder. Men til syvende og sist er det røykeren selv som må ta det første steget mot et liv uten tobakk.

I mellomtiden kan du lese om konsekvenser av røyk i vår gratis Steg-for-steg-guide.PDF